Etter løpet i Ruili var det lunsj og direkte videre til neste by. Som seg hør og bør der man ikke får ofte besøk av utenlandske ‘VIP’-personer så var det politieskorte hele veien.

Vi ble tvangs-besøkt på idrettsanleggene i byen.

O-løpet neste dag ble arrangert i en park i byen, artig orientering som krevde konsentrasjon.

Og regnet pøste ned denne dagen også.

Etter løpet kjørte vi videre i kupert terreng, over minst to dype elvedaler ( nesten 1000 meter høydeforskjell?), hvorav den ene var starten på Mekong (som selvfølgelig heter noe helt annet i Kina).